Jegersberg gård rehabiliterings- og kompetansesenter
Jegersbergveien 12, 4630 Kristiansand
Webdesign: Tress Design | CMS/programmering: Monoform
Han husker godt merkedagene. Den 21. april 2018 da han kom til Jegersberg, og augustdagen i 2020 da han ble ansatt på gården. Veien har likevel vært veldig lang og noen ganger bratt. Han prøvde alkohol og hasj før de fleste, og alt ble vilt og uoversiktlig.
Livet ble en evig rundgang mellom nåde, tilgivelse og sprekk, og institusjons- og fengselslivet ble en del av livet hans.
Espen vokste opp på Saltrød ikke langt fra Arendal med foreldre og to søsken. Men det var fetteren hans som skulle inspirere ham til å få endringshjulet i gang da rusproblemet ble større.
Fetteren var som en forløper, som en forsmak på Jegersberg, som en mentor han skulle møte senere. Han hadde fokus på det Espen gjorde, strakk seg veldig langt og la ikke skjul på at han hadde tro på ham.
Espen hadde prøvd alt, følte han, men det var ingenting som hjalp. Men en dag som han var innom NAV, og på vei mot en ny bunn, bestemte han seg for å ta tak.
I et ansvarsgruppemøte ble Jegersberg gård nevnt som et forslag. Han husker at han hørte utsagn som «midt i blinken».
Han dro på intervju. Men han visste at det han måtte jobbe mest med var sosial angst, agorafobi, altså frykt for ikke være trygg. Jegersberg gård ble raskt et hjem for Espen. Han skjønte at han for første gang fikk den tida han trengte. Brikkene falt på plass, de anspente skuldrene senket seg.
Jegersberg gård ble raskt et hjem for Espen. Han skjønte at han for første gang fikk den tida han trengte.
Espen ville jobbe på hundedagis, en kennellignende arbeidsplass, men ble plassert i stallen og ble arbeidsleder der etter et halvt år. Han ble kastet inn i det, og det gjorde han stolt. Han følte seg nyttig, og det var noe som mangla når han ikke var der, var det mange som påpekte. Men ting var vanskelig. Det var rart å være en stallsjef som ikke likte mennesker. Vendepunktet hans kom da han ble mentor. Han som egentlig unngikk relasjoner, skulle nå veilede andre. Han hadde vært der et år nå, og av en eller annen grunn så var han klar.
Nå har han vært mentor til flere, som selv har oppnådd mentorstatus. Og også dette ble en kvalifisering for ham. Han var med på å starte JegEr ung, ungdomsprosjektet i samarbeid blant annet med forskjellige etater og skoler i Kristiansand kommune. Forskningsmidler på 650 000,- fra Statsforvalteren ble tilført det prosjektet som Espen og Jegersberg nå er en del av. Han følger opp ungdommer i kjøkken, stall, bygg- og anlegg og de skaper individuelle opplegg for barn og unge fra grunnskolen til ungdomsskoleelever.
Hunden hans får det meste av tiden etter jobb. Den blå engelske staffordshire bull terrieren krever aktivitet, og de trenger begge tid på å ta seg igjen når en aktiv uke er over.
Han som slet med mellommenneskelige relasjoner, samarbeider nå med veldig mange.
Espen har truffet ildsjeler, ansatte og kollegaer som har våget å stole på ham. Han har lært mye om seg selv. Nå har også han kvalifisert seg til fast jobb i Kristiansand kommune og han er underveis med fagbrev på jobb som barne- og ungdomsarbeider. Espen har kompetanse, sertifikater og erfaring på veldig mange områder.
...og familien hans er stolte og heier fortsatt på ham.
