Tid - Karoline’s historie

Endringshjulet ruller

For at man skal lykkes med fellesskap og trygghet, er tid en viktig faktor. Karoline reflekterer, men tenker ikke så mye på at hun har ruset seg tidligere. Livet var aldri så godt tilrettelagt da. Hun synes det er fint å formidle at hun har et godt liv nå. Det er hennes viktigste fokus.

- Her på gården er det ingen som bryr seg om hva du har gjort før. Alle vil den samme veien.

For ti år siden begynte endringshjulet å rulle for Karoline, og i 2015 startet hun behandlingen på Jegersberg gård. Hun trengte virkelig tid, og i den perioden var det behov for rammer, regler og masse kjærlighet. På Jegersberg har hun gjort noe med hele livet. Her har hun fått arbeidserfaring og relasjoner. Her har hun funnet en helt ekte verden, og det er ingen endestasjon i sikte.  Her stopper ikke livet opp. Det starter, og det fortsetter.

På flyttefot

Karoline er født i Sandnes. Hun har gått på syv forskjellige skoler fra fjerde til niende klasse.  Det ble en skikkelig rundtur i Norge. Hennes mor er kunstner og selv begynte Karoline på VG1 Tegning form og farge i Sarpsborg.

På ungdomsskolen ble det brukt hasj i vennekretsen, og da hun var 14, røyka hun hasj hver dag. Etter videregående opplæring møtte hun en mann som hun flyttet sammen med. De fikk et barn, men det ble brudd i forholdet og Karoline søkte behandling sammen med barnet. Hun måtte ha hjelp til å ta seg av barnet fordi hun trengte behandling for eget misbruk. Det ble Borgestadklinikken og Loland behandlingssenter, og denne gangen ble Loland et ledd i det å komme til Jegersberg gård. Hun fant ut at hun trengte tid, at hun trengte tålmodighet og at hun søkte etter åpenhet for å kunne mestre livet.

Jobben ble viktig

Hun glemmer aldri første besøk på Jegersberg. Hun var stressa, og opplevde at de var litt usikre på om hun burde tas inn. Hun hadde fått hjelp i psykiatrien og mer hjelp var rett rundt hjørnet. Ville det bli vanskelig for henne på gården?

Jobben på gården ble viktig for henne. Hver dag på jobb ble en god følelse. Igjen var det tida som skapte endring. Det var en langsiktig løsning å bli ansatt. Selv om hun var livredd for hest, fikk hun jobb i stallen. Etter et halvt år ble hun arbeidsleder. Først i stallen og så i cafeen.

Tida ga henne rom og åpnet opp for tillit, trygghet og fellesskap.

Fast jobb og egen leilighet

Karoline er stolt når hun ser tilbake. Et smil kan skimtes når hun forteller, og hun har snudd noe som opplevdes umulig til noe positivt. Denne erfaringen bruker hun på en eller annen måte hver eneste dag.

Nå har hun sin egen leilighet og er ansatt i kommunen. Hun er en av de yngste med mest erfaring.

Hun sykler og spiller ishockey, og hun vet at den vanskelige jobben med å vise hvem hun er til menneskene hun møter aldri slutter. Innerst inne vet hun at hun trenger tid, men samtidig at hun er på vei mot målet. Hun ligger tidvis midt i hovedfeltet, men hun kan også slå en avgjørende pasning eller score det avgjørende målet.

Og om ikke tida leger alle sår, så vet hun at tida har gitt henne muligheter hun ikke trodde fantes.